Distre

Dagens togtur hjem var en deilig miljøforandring. Senere tog hjem fra Oslo betyr andre togreisende enn de jeg pleier å sitte sammen med. Halvveis til Moss var det en passasjer, trolig ikke pendler, som fikk særlig oppmerksomhet. Konduktøren passerer setet mitt. En meter bak går en herdet mann som ser ut til å ha gjort noe galt. Kjemien mellom konduktør og mannen bærer hvertfall preg av ulydighet. Noen minutter senere paserer han forbi meg - uten konduktøren. En nysgjerrig togpendler, jeg, følger nøye med. Han snakker lystig med seg selv. Plutselig begynner han å ta på gulvet i togvognen mens han går innover i vognen. Jeg legger ikke merke til at han går av i Moss før jeg ser han igjennom togvinduet. Han står og fikler med låsen på en sykkel som står låst på et av sykkelstativene. To sykler bortenfor står en mann og låser opp sykkelen sin. Dette endrer ikke innsatsviljen til den herdete mannen. Han gir opp etter ett par minutter. Han passerer mannen som har låst opp sykkelen sin og som gjør seg klart til sykkelturen hjem. Han stopper og begynner å fikle med sykkellåsen på syklen som står to meter unna. Kunne han ikke i det minste ventet med å benytte seg av Moss sitt bysykkel  "tilbud" til toget hadde forlatt togperrongen......

Ny hodepute

På togsetet ved siden av meg idag satt en eldre frue. Hun var hvertfall passert 70 år, men prøvde å kle seg svært ungdommelig med tights, olaskjørt, singlet og cardigan. Det var en varm togtur - noe som ført til at mange sovnet. Inkludert denne fruen. Under togsøvnen lente hodet og kroppen hennes seg mer og mer mot meg. Jeg håpet på at hun skulle våkne. Jeg ville ikke være frekk å skubbe bort i henne. Etterpåklokskapen viser at jeg skulle vekket henne. Da hadde jeg unngått av hun våknet av at hennes hodet havnet inntil datatastaturet mitt.

Togets egen vuvuzela

Alle som har sett en VM-kamp på tv siste ukene har irritert seg over Sør-Afrikanernes plagsomme vuvuzelaer. En plagsom og kontinuerlig støylyd. I dag satt jeg desverre foran Norges og NSB sitt svar på vuvuzela lyden. Mannen bak jeg snorket kontinuerlig fra avreise Oslo S til Råde. Det er flere som snorker på toget på morgningen - men de hører du nesten ikke. Dagens snorker var det umulig å ikke høre. Han snorket høyt og sammenhengende. Det virket som han snorket på både inn- og ut pust. En 70 minutters togtur ble veldig lang og smertefull når dataen var tom for batteri og vesken var tom for bøker. Jeg skal heretter ikke klage over vuvuzelaene når jeg ser på VM-kamper.

Godtatt av de andre

Pendlerstatusen min startet i oktober. Jeg har brukt ca 530 timer på å reise tur retur Sarpsborg Oslo. Jeg har gått på stillevognen på mitt morgentog sammen med tre til fem andre hver eneste dag de siste åtte månedene. Alikvel er det først denne uken jeg har gått fra å være en nykommer til å bli en rutinert pendler. De andre på stillevognen har endelig godtatt meg. Igår sa de hei til meg for første gang mens vi ventet på toget.

Mon tro om en av grunnene til at jeg blir sett på som en nykommer er at jeg er den eneste som står på spor 2 og venter på toget. De totalt 20-30 andre pendlerne på mitt tog venter med å komme til spor 2 til det informeres over høytaleren om at toget kommer på dette sporet. Siden oktober har toget kommet på spor 1 hele en gang!

Egen konduktør telefontjeneste

"...Jeg kommer nå rundt i toget for å sjekke deres billetter. Hvis dere lurer på noe så er det bare å ringe meg."

Alle i toget ler og ser på hverandre.
"Hvis dere lurer på noe så bare spørr meg." Konduktøren ler over høytaleren.

Kanskje jeg skal ringe denne konduktøren neste gang jeg løser Sudoko på toget og står fast?

Frustrert - men smilende pendler

Toget gikk presist fra Oslo S på vei hjem idag. Toget brukte alikevel en time til Moss i stedet for 40 min. Frustrerende! Hadde aldri trodd jeg skulle si det - men takket være Sarpsborg 08 og gode toner er humøret alikevel på topp :)

Hverdagsromantikk

Det er torsdag ettermiddag og jeg går bortover på togperrongen på Sarpsborg stasjon. Jeg ser en ung, men voksen dame, stående på andre siden av perrongen med fem ballonger i ulike farger på en snor. Forbi meg løper en gutt på maks fire år med en innpakket rose i hånden. I sin iver klarer han å halveis knekke rosen i det den treffer magen til en forbipasserende. Han møter omfavnelse og glede av det jeg antar er hans far. Far og sønn går bortover med store smil rundt munnen på vei til fruen med ballonger hengende på en snor. Hverdagsromantikk som smelter mitt hjerte!

Fine fruer fra Østfold

Jeg sitter på toget og føler at jeg er med i en norsk utgave av Wisteria Lane sine frustrerte fruer. To solariumsbrune damer i 40 - 50 års alderen sitter ved siden av meg. De er ikledd siste mote og har store glitrende smykker på seg. Blazeren som den ene damen har på seg koster kr 8000,- og er designet av Versace. Formålet med solariumsfargen og klærne er nok å se yngre ut - men det virker mot sin hensikt. De planlegger neste spa-helgetur - hvilken vin de skal bestille under hotelloppholdet og hvilke venninner som skal få lov til å være med på turen. De sporer av under venninnevurderingen og begynner å vurdere mennene til deres venninner istedet. Hvem som har de indre - men ikke minst de ytre kvalitetene. De har okkupert to ekstra togseter. Togsetene dekkes av fire store Luis Vuitton papir poser, tre store poser fra Steen og strøm, to store poser fra KA og en stor pose fra Massimo Dutti. Jeg vil ikke tenke på hvor mange tusenlapper som skjuler seg inni posene.  De kunne laget en radioreklame under togturen i forhold til eksklusive italienske designere - alle nevnes. Takket være disse østfoldfruene vet jeg nå også hvilke hotell i ulike europeiske storbyer jeg og Hans Erik skal sove på hvis vi vinner i lotto. Montro om jeg får bruk for all denne kunnskapen noen gang?

Multitasking

Et togsete setter ikke begrensninger for multitasking. Som tilskuer ble jeg veldig fascinert og interessert i arbeidspresentasjonen på togskinnene. Hun satt foran meg på en fire seters seksjon på toget. Hun klippet i ukeblader, teipet og limte bildene til a4 ark. Hun skrev spørsmål på a4 arkene. Deretter tok hun opp en bunke med plastlommer som hun puttet arkene inni. Hun bevarte arbeidsroen og klarte å holde alt arbeidsmaterialet på fanget sitt. Begrepet hjemmekontor må utvides til underkategorien togkontor. Det er aldri kjedelig på tur med NSB.

Kjærlighet på godt og vondt

I dag valgte jeg å sette meg på en fire seters seksjon med bord på toget. Jeg lærer aldri at jeg må slutte med det. Foran meg satt to jenter som tydeligvis hadde behov for å dele sin kjærlighet med hverandre. De holdt hverandre i hendene, de kysset hverandre kontinuerlig enten på halsen, kinnene, eller klinet. I mellom kyss og klining strøk de ansiktene inntil hverandre. Slik holdt de på med helt fra Oslo til Ski. Altså i ca 20 min. Når jeg sitter på toget med min kjæreste prøver jeg å holde meg til kun å holde hverandre i hendene - men jeg er kanskje unormal?

Den snille mor

Ingen ser særlig våkne og opplagte ut på morgenkvisten når vi pendlere møtes på togstasjonen. De fleste vil bare komme seg inn i togsete og sove videre - med ett unntak. Den snille moren i slutten av førti årene som vil sikre at hennes barn ikke forsover seg før hun selv legger seg til å sove på toget. Hver morgen klokken 07.00 ringer hun og sier følgende: Nå er det på tide å stå opp vennen min. Ville du hatt en slik vekkeklokke eller foretrekker du den normale pipingen?