Nye allergirutiner

Denne historien er hentet fra en innlandsreise med Norwegian forrige uke. Tenk om samme beskjed hadde kommet over høytaleren på toget:

"På dagens flyvning har vi en passasjer med nøtteallergi. De av dere som har kjøpt nøtteposer eller har med dere annen nøttemat kan ikke åpne denne under flygningen. Alle poser må holdes lukket"

Komfortabel morgenblund

Hver morgen går en ung dame ombord på togets stillevogn i Sarpsborg. Til og med i mai måned har hun lue på hodet. Hun setter seg ned på sitt faste sete på togvognen. Hun drar opp et stort teppe av sekken sin, samt øyebind. Hun pakker hele kroppen, inkludert armer og skuldre inn under pleddet. Det eneste som synes er hodet. Hun beholder luen på under togturen, samtidig som hun tar på seg øyebindet. For de som sitter rundt henne ser hun ut som en burkadame, foruten at det man ser er hake,munn, kinn og nese. Burkadamen viser kun fram øynene. Montro om man sover bedre når man er helt innpakket?

Musikk for de medreisende

Jeg sitter på toget på vei hjem fra jobb. På raden bak meg sitter enn mann og en dame. De kjenner hverandre ikke. Mannen sitter innerst. Han setter på høytaleren på sin mobiltelefon, setter på musikk og holderen mobilen inntil øret. Han spørr damen som sitter ved siden av han om det er greit at han har på musikk. Han har glemt igjen øretelefonene hjemme. Alle på setene rundt ser på hverandre - håpefulle. Damen svarer at det går bra. De håpefulle ansiktene snur seg. Det høres ut som at høytalerne begynner å nærme seg max volum. Han klarer ikke å bestemme seg for hvilken sang han vil høre på så han zapper mye mellom ulike listepop sanger. Konduktøren betjener hans mens han har på musikk. Alle medreisende ser på hverandre, håpefulle. Konduktøren kommenterer ikke lyden og går videre. Når vi nærmer oss Ski er det en dame på raden ved siden av meg som spørr om han kan dempe lyden. Han svarer ja. Demper lyden. Fem minutter senere er lyden tilbake på samme volum som tidligere. Når vi har passert Ski bestemmer han seg for å bytte plass på toget. Alle ser på hverandre i det han forlater vognen i fordel for en annen vogn. Alle smiler.

Privatlivets fred

Det er tirsdag ettermiddag og jeg sitter i en av firemannsgruppene på toget fra Oslo. På andre siden av bordet sitter en jente som har et stort snakkebehov. Hun snakket ikke med en person men med fem ulike lyttere i løpet av togturen. Vognen er full av reisende. Hun forteller med høy stemme de lyttende i telefonen om at hun må bytte telefonnummer grunnet familieproblemer. I dag onsdag skal hun til politi og advokat grunnet familieproblematikk. Familieproblemene har også ført til at hun nå er sykemeldt. Hun skal bestille time hos lege slik at hun kan bli sykemeldt en periode til. Familieproblemene har blitt for dramatiske. En av de hun forteller dette til på telefonen får beskjeden om at hun vanligvis ikke pleier å fortelle om sine problemer til andre enn familie, men nå hadde hun ikke noe valg. Hun måtte ringe å gi beskjed. Hun ønsket indirekte også at hele togvognen skulle høre hennes historie. Når hun går mot utgangen av toget sier en medreisende følgende til henne: Lykke til imorgen!

Historier fra NSB sitt regiontog Oslo – Halden

Etter å ha pendlet daglig siden midten av oktober 2009 er det på tide å starte med blogging om livet på NSB sitt regiontog Oslo - Halden. Toglivet er faktisk interessant. Man blir kjent med folk uten å ha snakket med de selv. Folk deler mye av seg selv uten egentlig å ville det. På toget forsvinner alle sperringer.


Det er på tide at pendlernes opplevelser og fortellinger blir allmennkjent. Velkommen til min pendler blogg!