Å reise 4 timer hver dag høres ikke avskrekkende ut. 20 timer med reising i uken er derimot mye. 90 reisetimer i måneden - altså to og en halv arbeidsuke - vitner om at toget er blitt mitt andre hjem
onsdag 23. juni 2010
Distre
Dagens togtur hjem var en deilig miljøforandring. Senere tog hjem fra Oslo betyr andre togreisende enn de jeg pleier å sitte sammen med. Halvveis til Moss var det en passasjer, trolig ikke pendler, som fikk særlig oppmerksomhet. Konduktøren passerer setet mitt. En meter bak går en herdet mann som ser ut til å ha gjort noe galt. Kjemien mellom konduktør og mannen bærer hvertfall preg av ulydighet. Noen minutter senere paserer han forbi meg - uten konduktøren. En nysgjerrig togpendler, jeg, følger nøye med. Han snakker lystig med seg selv. Plutselig begynner han å ta på gulvet i togvognen mens han går innover i vognen. Jeg legger ikke merke til at han går av i Moss før jeg ser han igjennom togvinduet. Han står og fikler med låsen på en sykkel som står låst på et av sykkelstativene. To sykler bortenfor står en mann og låser opp sykkelen sin. Dette endrer ikke innsatsviljen til den herdete mannen. Han gir opp etter ett par minutter. Han passerer mannen som har låst opp sykkelen sin og som gjør seg klart til sykkelturen hjem. Han stopper og begynner å fikle med sykkellåsen på syklen som står to meter unna. Kunne han ikke i det minste ventet med å benytte seg av Moss sitt bysykkel "tilbud" til toget hadde forlatt togperrongen......
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar