Privatlivets fred

Det er tirsdag ettermiddag og jeg sitter i en av firemannsgruppene på toget fra Oslo. På andre siden av bordet sitter en jente som har et stort snakkebehov. Hun snakket ikke med en person men med fem ulike lyttere i løpet av togturen. Vognen er full av reisende. Hun forteller med høy stemme de lyttende i telefonen om at hun må bytte telefonnummer grunnet familieproblemer. I dag onsdag skal hun til politi og advokat grunnet familieproblematikk. Familieproblemene har også ført til at hun nå er sykemeldt. Hun skal bestille time hos lege slik at hun kan bli sykemeldt en periode til. Familieproblemene har blitt for dramatiske. En av de hun forteller dette til på telefonen får beskjeden om at hun vanligvis ikke pleier å fortelle om sine problemer til andre enn familie, men nå hadde hun ikke noe valg. Hun måtte ringe å gi beskjed. Hun ønsket indirekte også at hele togvognen skulle høre hennes historie. Når hun går mot utgangen av toget sier en medreisende følgende til henne: Lykke til imorgen!